Mye bra Vardøstoff i Varanger årbok 2024

Av Jan S. Krogh, Østhavet

Redaksjonsmedlem i Varanger årbok, Svavar Bjørnson, er fornøyd med årets utgave. Foto Jan S. Krogh Østhavet

Det er 44. årbok i rekken som i disse dagene er kommet i butikkhyllene.

Boka er omfangsrik med 391 sider og rikt illustrert. Det er historieinteresserte som utgir disse årbøkene. Derfor skriver man gjerne om det som var, og heller smått eller intet om siste årets hendelser. Selv om tema for årets bok er «Folk i Varanger før og nå».

Årets årbok for Varanger har hentet 9 av totalt 36 artikler fra Vardø, og det er disse som vi har sett nærmere på.

Først skriver Randi Rønning Balsvik om organisering av kystkvinner i nord fra slutten på 1800-tallet til 1940. Artikkelen gir en godt innsikt i kvinners både ulønnede og lønnede arbeid, og samtidens vurdering av kvinner.

Hjalmar Halvorsen ble sveket

Svavar Bjørnsson skriver også om politikk. Om tunnelens far, Hjalmar Halvorsen med fokus på hans voksne liv fra 1925 til 1988. Med utgangspunkt i mye kildegraving presenteres et liv fra armod til svik og flytting bort fra Vardø. Dette til tross for at Hjalmar Halvorsen fikk fullført livsverket sitt. Det er en merkelig, men likevel fascinerende og detaljrik historie om legenden Hjalmar Halvorsen og hans politiske liv som Svavar Bjørnsson har gravd frem.

Kirill Sergejeff skrev «Tatt vinden til Barentshavet i desember». Vi skal rett sørover Varangerfjorden. Med innledning av Thor Robertsen, om en hendelse i 1938. Historien starter i den finske Petsamofjorden like før krigen. Ei åre knekker og to menn blir ført ut på det åpne havet i ei jolle uten hverken vått eller tørt. Enden på historien ender i Vardø tre døgn senere.

Finske innvandrere

Bjørg Wenche Melhus forteller også om dramatikk, i sin oldemors liv fra 1861 til 1929. Mange kvener eller finnlendere reiste på denne tiden til Norge for å ta seg arbeid i gruveselskaper. Vi får et innsyn i arbeidsforholdene på den tiden, og hvor nært Norge, Storfyrstedømmet Finland og Russland var på denne tiden. Likevel var livet ofte svært brutalt og dramatisk, så også denne innvandringshistorien.

Runar Hartvigsen forteller om en annen finsk innvandrer, Bekka sitt liv i perioden 1900 til rundt 1960, illustrert av Arild Sydnes. Dette er også en migrasjonshistorie med både skyve- og trekkfaktorer som førte Bekka fra Finland og til Norge. Men aller mest en meget vakker og personskildring med glimt i av denne mannen og hans tildels tøffe liv rundt Varangerfjorden.

Stein Dørdal har laget en artikkel om søringer i Kiberg i 1960-årene. Forfatteren kommer fra Kragerø og var lærer på Kiberg skole 1967-77, og så rektor frem til 1982. Dørdal beskriver tiden i Kiberg for to søringer; han ankom lærergjerningen sammen med sin kone Inger. Artikkelen handler mest om de tre første årene, skolehverdagen, hverdagslivet, fjernsynets ankomst, og reiser de dro ut på i tiden her nord. Dørdal omtaler med navn en rekke kibergværinger som lærerparet lærte å kjenne.

Abrahamsen verdt ei bok

Frank Sundkvist forretningsmannen og politikeren Johan A. Abrahamsen (1878-1968) i Kiberg. Far til Abrahamsen kom også fra Finland, i likhet med personene i de øvrige artiklene. Men sønnen Johan August fikk en meget stor betydning for fiskeværet Kiberg etter at han i 1910 etablerte forretning der, det senere Abrahamsen-bruket. I to perioder var han ordfører, og bidro til både internat og molo. Vi får innsyn i bruket, damperiet, butikken, og Abrahamsengården, som fremdeles står. Temaet Sundkvist bare såvidt berører er så omfattende at det godt kunne vært skrevet ei hel bok om livene til kona, jordmor Hilma og Johan August Abrahamsen.

Ulf Thyrhaug formidler historien om Anton Emil Vinnan (1875-1932) og torvproduksjonen på Svartnes frem til 1940. Tidligere har Østhavet skrevet om andelslaget Vardø gård på Svartnes etter Andre verdenskrig. Denne artikkelen handler om brenntorvproduksjon på samme sted under Første verdenskrig. Vinnan var mannen som bygde Grand hotell i Vardø. Faren kom fra Trondheim, mens mor var fra Hammerfest. Anton Emil Vinnan var samfunnsengasjert og hadde en finger med i mangt. Men det er torvprosjektet artikkelen handler mest om. Den gir oss et glimt inn i livet i Vardø for over 100 år siden.

Finsk i Vardø

Til slutt skriver Marja Guttorm om sin tid som finsk sykepleier ved Vardø sykehus i tiden 1969 til 1971. Denne historien nærmer seg vår egen tid, selv om 55 år tross har gått siden Marja kommer fra landskapet Egentliga Finland rundt byen Åbo, og til Vardø. Da hadde hun først forkastet tilbud om sykehusjobb i Hammerfest og Kirkenes. Marja forteller om språkutfordringer, arbeidet på sykehuset, og møtet med den tids Vardø for ei ung kvinne fra Sør-Finland. Vi får også vite at Marja ikke reiste tilbake sørover, men at hun ikke sjelden er å se i Vardøs gater.

Vardø-artiklene er gull verdt og har en god bredde. Det øvrige stoffet i årboka skildrer Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger. Redaktør for årboka er Trygg Jakola fra Vadsø. I redaksjonsutvalget satt Svavar Bjørnsson og Eva Lisa Robertsen fra Vardø. Boka er utgitt av Sør-Varanger historielag, Vadsø historielag og Vardøhus museumsforening i fellesskap.