top of page

Nok et solid produkt fra Varanger årbok: Favner bredt – nok en gang

  • trond.hans1
  • 4. des. 2024
  • 2 min lesing

Hallgeir Henriksen i Sagat

Publisert: 04.12.2024 kl. 09:50

Varanger årbok befester med sin 44. utgave at den er blitt som en institusjon å regne.


ree

Hjalmar Halvorsen kalles med rette «Vardøtunnelens far». Her ser vi ham til venstre for kona Gerda, kong Olav og ordfører Tor A. Kofoed under åpninga av tunnelen 18. august 1983. Foto: Finnnmarkens fotoarkiv- henta


Fra den spede begynnelse var Varanger årbok de glade amatørers verk, motivert av ønsket om å øke folks kunnskaper om Varangers fjerne og nære historie.

Etter hvert ble det attraktivt for stadig flere, både legfolk og profesjonelle skribenter og historikere å skrive for årboka. Som en følge av dette har boka som kommer i god tid før jul hvert år, bare blitt tykkere og tykkere og har fått stive permer.

Mens fjoråret bød på en utgave med 400 sider, er den i år på solide 390 sider med 44 artikler. Tema for Varanger årbok i 2024 er Varanger før og nå med temaer over en god hundreårsperiode fra 1870 til inn på 1980-tallet.

Sakene fra Sør-Varanger ble presentert i en større artikkel i tirsdagsavisa.


God lapskaus

Med tanke på at lapskaus er en rett mange eldre liker spesielt godt, kan det være greit å sammenligne årboka med en god lapskaus med mye grønnsaker. Vi møter musikere, prestekoner, tidsvitner fra både krigen og andre perioder, finske sykepleiere i Vardø, fotballspillere og handelsmenn for å nevne noen.



ree

For dem med interesse for biler spesielt, vil artikkelen om Harald A. Møller fra Vadsø sin reise til å bli landets største importør av biler, ført i pennen av Bjørn Hildonen, være meget interessant og ny viten for mange.

Ann Jorid Henriksens historie om starten på det samiske nasjonalteateret Beaivváš er anbefalt lesning om en litt krevende fødsel.

Hjalmar Halvorsen, «Vardøtunnelens far», har også fått en velfortjent plass i boka.

Krigen kommen man selvsagt ikke utenom, og foruten artikler fra krigsårene, er en artikkel av Nils Bøe om hans tid som grensevakt i 1951 godt leseverdig.

Dreng og skøyteløpere

Mari-Ann Nilssen er blant de faste skribentene i årboka, og hennes beretning om Hans Iver Pettersen Lam, bare kalt Pettersen, er trivelig lesing om hvordan man kan klare seg i samfunnet, sjøl om man har sine utfordringer.

Mens det knapt gås på lengdeløpsskøyter i Finnmark og det øvrige land lenger, vil Sigrid Skarsteins historie om skøytehistorie fra Vadsø på 1950- og 1960-tallet være artig å mimre om.

De fleste av artiklene er godt illustrert med bilder, noe som definitivt er en fordel.


ree

Her ser vi Rolf Andreassen i daværende Leningrad som landslagsløper i skøyteløp. Foto: Bilder fra boka


Ságat kaster ikke terning, men det er riktig å påpeke at noen av artiklene er vel lange, og ikke spesielt leservennlig.

Derfor bør redaksjonen ha dette i minne før neste utgave og vurdere å be artikkelforfatterne fatte seg mer i korthet eller kutte litt sjøl. Kanskje vil flere, litt kortere artikler være som godt krydder.

Uansett anbefales årets utgave, og de aller fleste vil finne mange artikler interessante og utvide horisonten i Varanger, om det er på sør- eller nordsida. Årboka er helt klart en takknemlig måte å lære lokalhistorie på for folk flest.


 
 
 

Kommentarer


bottom of page