Folk i Varanger: -Ei årbok å være stolt av

Omtale i SVA av Rolf Randa

Bildet er gjengitt med tillatelse av Waling T. Gorter, og er en politisk karikatur som ble brukt da Neiden-guttene skrev om interne konflikter i bygda i 1914

Så er årets utgave av Varanger Årbok i handelen igjen, et produkt redaksjonskomiteen virkelig kan være stolte av.

De har gjort et grundig arbeid, og satt sammen en flott årbok som bringer mer historie fra Varanger inn mellom to permer. Det hadde selvfølgelig ikke vært mulig uten de mange bidrag som et stort antall forfattere har skrevet, innenfor temaet «Folk i Varanger før og nå».

Folk skaper historier, og historier skaper på sitt vis også folk. I årets utgave av årboka er det for Sør-Varangers vedkommende særdeles mange gode, velskrevne og også opplysende historier fra både 1800- og 1900-tallet. Noen selvopplevde, andre fortalt i intervju med forfatteren, og andre igjen skrevet på bakgrunn av stoff fra flere kilder. I tillegg er det gitt plass til tre dikt av Hallgeir Fredriksen, som i sin poesi beskriver Varanger-naturen.

Historiene som fortelles strekker seg over 150 år, fra de første embetsmenn ankom Sør-Varanger. Mest spesiell er kanskje Waling Gorters artikkel omkring en 110 år gammel skreven historie fra Neiden. Den gamle historien er i utgangspunktet humoristisk, og oppbygningen er inspirert av indianer-historier fra USA. Som altså nådde de finske innvandrere i Neiden på tidlig 1900-tall. Med Gorters fremstilling av både de som skrev i 1914, og av de det ble skrevet om, får vi presentert lokalsamfunn og persongalleri på en helt ny og annerledes måte.

En annen interessant artikkel er fra et bureisningsbruk i Pasvik, og er blitt til på en særegen måte. Bureisninga startet som et statlig prosjekt i 1930, med mål om å bygge mer enn 100 nye gårdsbruk i Pasvikdalen. Datteren på en av gårdene, Åshild Sidsel Hansen (1939-1990), skrev i sin tid en skolestil, som ble funnet etter at gården ble solgt, flere titalls år senere. En varm og fin historie som beskriver hennes møte sitt kjære hjemsted på 1950-tallet, etter at hun hadde bodd i Sør-Norge i noen år. Nå, som det er gått 70 år til, vil denne stilen, som forøvrig er veldig godt skrevet, bli en del av den store historien om menneskene som gjennom de siste hundre år har utgjort Norges bastion langs vår grense mot øst.

Til slutt vil jeg også berømme artikkelen som Svein Ludvig Larsen har skrevet om sin prestegjerning fra han kom til Garnisonen i Sør-Varanger i 1972 til han i 1984 møtte «veggen», grunnet arbeidsbelastningen i forbindelse med all pågangen han fikk da AS Sydvaranger varslet innskrenkinger. En veldig lettlest artikkel, som beskriver mange personer, situasjoner og steder over hele kommunen, både innenfor det militære og det sivile samfunn. Og det fra en tidsepoke som er så «ny», at ikke mange har sett verdien av å skrive om den.

I tillegg til de nevnte artikler, finnes en rekke andre interessante og velskrevne artikler både fra nord- og sørsiden av Varangerfjorden, og fra mellomkrigstidens finske Petsamo. Årets Varanger Årbok bør, som de øvrige utgaver, bli en del av inventaret både i hytter og hus i Varanger.